Se, der var en Gang en Konge, Mangen Skat han kaldte sin, Navnet paa den allerbedste Vidste hver var Irmelin, Irmelin Rose, Irmelin Sol, Irmelin Alt, hvad der var dejligt. Alle Ridderhjelme spejled Hendes Farvers muntre Pragt, Og med alle Rim og Rythmer Havde Navnet sluttet Pagt: Irmelin Rose, Irmelin Sol, Irmelin Alt, hvad der var dejligt. Hele store Bejlerflokke Der til Kongens Gaarde foer, Bejlede med ømme Lader Og med blomsterfagre Ord: Irmelin Rose, Irmelin Sol, Irmelin Alt, hvad der er dejligt! Men Prindsessen jog dem fra sig (Hjertet var saa koldt som Staal), Lastede den Enes Holdning, Vrænged ad den Andens Maal. Irmelin Rose, Irmelin Sol, Irmelin Alt, hvad der er dejligt !
Three Songs from the Norse
by Arnold Edward Trevor Bax, Sir (1883 - 1953)
1. Irmelin Rose  [sung text not yet checked]
Authorship:
- by Jens Peter Jacobsen (1847 - 1885), "Irmelin Rose"
See other settings of this text.
Available translations, adaptations or excerpts, and transliterations (if applicable):
- ENG English [singable] (Aretta Werrenrath) , "Irmelin Rose"
- FRE French (Français) (Guy Laffaille) , "Irmelin la rose", copyright © 2010, (re)printed on this website with kind permission
Se der var en gang en konge, mangen skatt han kalte sin, navnet på den allerbeste visste hver var Irmelin, Irmelin Rose, Irmelin Sol, Irmelin alt, hva der var deilig. Alle ridderhjelme speilet hennes farvers muntre pragt, og med alle rim og rytmer hadde navnet sluttet pakt: Irmelin Rose, Irmelin Sol, Irmelin alt, hva der var deilig. Hele store beilerflokke der til kongens gårde for, beilede med ømme lader og med blomsterfagre ord: Irmelin Rose, Irmelin Sol, Irmelin alt, hva der er deilig. Men prinsessen jog dem fra seg (hjertet var så koldt som stål), lastede den enes holdning, vrenget ad den andens mål. Irmelin Rose, Irmelin Sol, Irmelin alt, hva der er deilig.
Researcher for this text: Emily Ezust [Administrator]
2. Lad Vaaren komme  [sung text not yet checked]
Lad Vaaren komme, mens den vil, Med Grønt, der grønnes, Med tusend Fugles Fløjtespil, Mens Blomster blomstre [Og alt det Skønnes]1 Favreste Fagre Kommer at flagre Ud over Enge og ud over Agre, Vælder i Haver og skjules i Skove, Vælter sin Duft over Vang, over Vove -- Hvad gør de mig? Mit Hjærte er ej Blomst, ej Blad, Og Vaaren gør det ikke glad: Det har sin egen, sære Vaar -- Naar?
Authorship:
- by Jens Peter Jacobsen (1847 - 1885), no title
See other settings of this text.
Available translations, adaptations or excerpts, and transliterations (if applicable):
- FRE French (Français) (Pierre Mathé) , "Laisse venir le printemps lorsqu'il veut", copyright © 2011, (re)printed on this website with kind permission
Confirmed with Digte og Udkast af J. P. Jacobsen. Andet Oplag, Kjøbenhavn, Gyldendalske Boghandels Forlag, 1900, page 197.
1 omitted by SjögrenResearch team for this page: Emily Ezust [Administrator] , Johann Winkler
3. Venevil  [sung text not yet checked]
Hun Venevil hopped' på letten fod sin kjærest' imod. Han sang, så det hørtes over kirketag: "God dag! god dag!" Og alle de småfugle sang lystig med i lag: "Til sanktehans er der latter og dans; men siden ved jeg lidet, om hun fletter sin krans!" Hun fletted' ham en af de blomster blå: -- "Mine øjne små!" Han tog den, han kasted' og tog den igjen: "Farvel, min ven!" og jubled', mens han sprængte over agerrenen hen: "Til sanktehans er der latter og dans; men siden ved jeg lidet, om hun fletter sin krans!" Hun fletted' ham en: "Hvis du ej forsmår, af mit gule hår?" Hun fletted' hun bød ham i ypperlig stund sin røde mund. Han tog den, og han fik den, og han rødmede som hun. "Til sanktehans er der latter og dans; men siden ved jeg lidet, om hun fletter sin krans!" Hun fletted' en hvid i et liljebånd: "Min højre hånd." Hun fletted' en blodrød i kjærlighed: "Min venstre med." Han tog imod dem begge to, men vendte sig derved. "Til sanktehans er der latter og dans; men siden ved jeg lidet, om hun fletter sin krans!" Hun fletted' af blomster fra hver en kant: "Alle dem, jeg fandt!" Hun sanked', hun fletted' og gråt dertil: "Tag dem, du vil!" Han tiede og tog dem blot, men flygtede så vild. "Til sanktehans er der latter og dans; men siden ved jeg lidet, om hun fletter sin krans!" Hun fletted' en stor uden farvesans: "Min brudekrans!" Hun fletted', så fingrene bleve blå: "Sæt du den på!" Men da hun skulde vende sig, hun ingensteds ham så. "Til sanktehans er der latter og dans; men siden ved jeg lidet, om hun fletter sin krans!" Hun fletted' modig foruden stans på sin brudekrans. Men nu var det langt over sanktehans, ingen blomster fandt's. Hun fletted' af de blomster, som slet ikke fandt's! "Til sanktehans er der latter og dans; men siden ved jeg lidet, om hun fletter sin krans."
Authorship:
- by Bjørnstjerne Bjørnson (1832 - 1910), no title, appears in Arne
See other settings of this text.
Available translations, adaptations or excerpts, and transliterations (if applicable):
- FRE French (Français) (Pierre Mathé) , copyright © 2012, (re)printed on this website with kind permission